
Urnes Stavkyrkje
Foto: Lene Buskoven
Urnes stavkyrkje er både den eldste og den mest rikt dekorerte av dei 28 attverande stavkyrkjene i Noreg.
Nøkkelfakta
Kort oversyn
Unike eigenskapar
• Definerer urnesstilen i nordisk dyreornamentikk • Blir rekna som den kunstnarleg mest viktige stavkyrkja • Representerer overgangen frå norrøn tradisjon til kristendom

Historia til kyrkja
Kyrkja reknar seg frå byrjinga av 1130-talet, men nokre av materialane blei gjenbrukte frå ei tidlegare kyrkje på staden, bygd i 1070-åra. Dette inkluderer alle dei utvendige treutskjeringane, nesten alle veggplankane og to svillbjelkar. Før det stod det to stolpekyrkjer her, der stolpane var sette rett i jorda, den fyrste bygd rundt år 950. Den noverande kyrkja er difor den fjerde på same stad. Urnes stavkyrkje blei innskriven på UNESCO si verdsarvliste i 1979. Fortidsminneforeninga tok over eigarskapet av kyrkja i 1881. Kyrkja består av eit skip og eit kor, begge med heva midtrom. Det står eit opent svalgangsparti føre inngangen, og ein kvadratisk takryttar med ein åttekanta spir reiser seg over den vestre enden av skipet. Dei berande stolpane blir kalla «stavar». Denne konstruksjonen, med ståande stolpar festa mellom ein horisontal bjelke øvst og ei svill nedst, gjev stavkyrkja namnet hennar. På Urnes har stolpane rikt dekorerte terningkapitél, eller søylehovud. Den eksepsjonelle nordportalen stammar frå den tidlegare kyrkja på staden. Sidepanela hans har forseggjorte utskorne dyreornament, som gav namn til urnesstilen. Interiøret er like rikt. Den romanske kalvariegruppa som heng på veggen mot koret reknar seg frå rundt 1150. Altarpeisa blei laga i 1699. Den vikingskip-forma lysestaken på altaret, bispestolen i koret og døypefontloket på sørveggen stammar alle frå 1100-talet. To Limoges-lysestakar frå rundt 1200, som høyrer til det opphavlege altarutstyret, blir ikkje lenger oppbevarte i kyrkja.
Annonse
Stories from this church













